Terje Nilsen - Mjelle (failed - reindex)

      
 
  C                     Dm     
  lengta ofte utover te Mjelle,
    G                              C    
 nr vinter'n kommer krypan kald og kvit.
     Am                            D       
 Frr stranda ligg s still oppunder fjellet,
    G                           C   
 og anna folk tar sjelden turen dit.
     C                     Dm    
 Der kan  g og drm m bort aleina,
    G                        C  
 om tie som frr alttid e frr bi.
     Am                         D      
 Der kan  finn m rare skjell og steina;
 Fm                      C  
 kver og en, et stkke poesi.
 
 Og sanda e s mjuk og fin p Mjelle,
 som balsam frr en bygutts sre bein.
 Selja lyse grnn i ly av fjellet,
 og lufta e s velsigna rein.
 Der kan  ligg og mys mot Lofotveggen
 som heng lengst nord i havet lysebl.
 Der lar  mygga sug s mtt p leggen,
 du m ha vrt der frr  kunn frrst.
 
 Og sjl nr nordvinden slr s vrang p Mjelle,
 s gjer det sjelefred og helsebot.
 Frr smbekkan som stupe blindt fra fjellet,
 de landa alltid rygt ved fjellets fot.
 Og blgan som bryt brtt oppetter stranda,
 de trekk s stilt tebake kver en gang.
 Ja, Mjelle e frrskjellig fra alt anna,
 sjl krkeskrikan har en vennlig klang.
 
 Hvis alle hadde funne s et Mjelle,
 ei stille strand som fylte dem med fred.
 Der de kunn sett s ned i ly av fjellet,
 og tenk igjennom tingang en gang te.
 S hadde kanskje verden vrt en anna,
 og sinte rop blitt overdvd av sang,
 de trekk s stilt tebake kver en gang.
 
 http://www.youtube.com/watch?v=ieMgXA9UXg0